Forsvarets forskningsinstitutt tester førerløs frakt

Se for deg en kolonne med lastebiler der bare den første har sjåfør. Det norske firmaet Yeti Move og FFI samarbeider for å utvikle et slikt system
Foto: FFI. Yeti Move og FFI har samarbeidet med Valtra om å lage den selvkjørende traktoren som brukes i eksperimentet.

Tåka ligger tett over Eggemoen flyplass ved Hønefoss. I den ene enden av rullebanene er to FFI-forskere i ferd med å feste en plate med et slags sjakkmønster (QR-kode) bak på en lastebil.

I dag skal de få en førerløs traktor med tilhenger til å følge etter en denne lastebilen. Dette er første steg på veien mot å utvikle en «jammesikker» løsning for førerløse logistikkolonner i Forsvaret.

Et kamera i førerhuset på traktoren fanger opp QR-koden. Avansert programvare forteller traktoren hvor og hvordan den skal kjøre for å følge etter lastebilen.

– Når dette systemet tas i bruk i virkeligheten kommer vi jo ikke til å feste en QR kode på hver lastebil. Dette er bare for å demonstrere at teknologien fungerer, forklarer forsker Magnus Baksaas.

Skal kunne styre uten GPS

Testen på Eggemoen er et samarbeid mellom det norske selskapet Yeti Move og FFI. Yeti har blant annet utviklet et system for å brøyte flyplasser ubemannet. Systemet og 20 førerløse brøytebiler er kjøpt inn av Swedavia (Svergies AVINOR) og tatt i bruk på svenske flyplasser.

Foto: Yeti Move

I Yetis system bruker brøytebilene GPS for å posisjonere seg. I militære sammenhenger kan man ikke alltid stole på GPS, fordi signalene kan bli jammet eller falle bort.

– Vår oppgave blir dermed å utvikle en sensorpakke og programvare som gjør at kjøretøyene i en militær kolonne kan kjøre ubemannet også uten GPS, forklarer Baksaas.
Mens Yetis system for snørydding flyplasser kan kjøre 100% ubemannet, er tanken at det første og siste kjøretøyet i den militære kolonnen vil ha mannskaper og sjåfør.

– I demonstrasjonen her på Eggemoen bruker vi bildegjenkjenningsalgoritmer for å styre bilene bakover i kolonnen. Enkelt forklart betyr det at bilene bakover kjenner igjen lastebilen foran, og bruker denne informasjonen til å styre, forklarer Baksaas.

Med en slik løsning dukker det opp en del praktiske problemer som må løses. For eksempel: hvis den første bilen svinger, må man sørge for at bilene bak ikke kutter svingen når de følger etter den første, men faktisk velger samme svingkurve.

– Det er sånne nøtter vi elsker å knekke, sier Baksaas med et lurt smil.

Vil utvikle sensorpakke

Testene på Eggemoen avslørte et annet problem som må løses. I den tette tåka på formiddagen hadde kameraet i traktoren problemer med å se bilen foran godt nok.

– I et ferdig system må kameraet selvsagt suppleres med andre sensorer. For eksempel en radar, som kan se bilen foran uansett lysforhold og vær. Poenget er å sette sammen en sensorpakke som er stabilt nok og gir tilstrekkelig informasjon til at bilene i kolonnen alltid vet hvor de er i forhold til hverandre, sier Lorns Harald Bakstad, forskningsleder ved FFI.

I starten vil det være begrensninger på hvor og hvordan slike kolonner kan brukes. Ikke minst på grunn av sikkerhet. Under testene på Eggemoen var det alltid en person i traktoren som kunne gripe inn dersom teknologien sviktet.

Foto: FFI

– Yetis system for snørydding skjer inne på et lukket område der man har kontroll på omgivelsene. Teknologien og regelverket er ikke modent nok til at man kan slippe slike kolonner løs på norske veier. Vi ser for oss at dette i første omgang kan brukes inne på militære områder, i skyte og øvingsfelt, for eksempel til minerydding og logistikk, sier Bakstad.

Målet er å utvikle en pakkeløsning med sensorer og programvare for situasjonsforståelse som kan monteres på flere ulike typer kjøretøyer.

– Etter hvert som teknologien utvikles finnes det mange bruksområder og markeder for et slikt GPS-uavhengig system, både sivilt og militært.

Kobler sammen industri, forskning og forsvar

YETI og FFI skal diskuterer nå muligheter for å fortsette samarbeidet og finansiere en videre utvikling. Partene ser bla. på ulike ordninger hos Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Når utviklingen er kommet langt nok, er tanken å lisensiere løsning ut til Yeti. På kort sikt kan denne brukes i sivile applikasjoner – på lang sikt av Forsvaret

– Vi ved FFI utvikler teknologi, men har som kjent ingen fabrikk. Vi er nødt til å knytte oss til industripartnere for at kunnskapen vår kan bli til produkter og løsninger som er kommersielt levedyktige, sier Mariann Ødegård, seniorrådgiver ved FFIs avdeling Innovasjon og industriutvikling.

I tillegg til å utvikle teknologi, jobber FFI også med å gi råd om finansiering, produktutvikling og  industrialisering som kan bli nyttig for Forsvaret.

– Hvis vi kan bidra til verdiskapning og nye produkter innen norsk industri og teknologi, samtidig som vi utvikler løsninger som kan brukes av Forsvaret, har vi truffet blink. Samarbeidet med Yeti har potensial til å bli en innertier, sier Ødegård.

Administrerende direktør Peter Due i Yeti er enig.

– Yeti leverer autonome systemer til industri og er allerede en globalt ledende aktør. FFI har et sterkt miljø innen autonomi, sensorer og navigering uten satellitt. Det er veldig spennende å se hvordan vi kan knytte vår sivile teknologiutvikling sammen med kunnskapen FFI sitter på for å dekke Forsvarets behov, sier Due.

Han mener Forsvaret har mye å hente på å tilpasse sivil teknologi og hyllevare til sitt bruk, fremfor å utvikle egne løsninger fra bunnen av.

– Det er store muligheter for å få økt beredskap per krone her.
Lorns Harald Bakstad understrekker at FFI ikke utvikler teknologi for å gjøre sjåfører og annet mannskap i Forsvaret overflødige.

– Dette handler om å la maskiner gjøre det maskiner er gode på, slik at mennesker kan gjøre det mennesker er gode på. En kolonne med drivstoff eller ammunisjon er et farlig sted å oppholde seg. Hvis teknologien gjør det mulig å flytte mennesker ut av en kolonne og la maskiner gjøre jobben, bør vi gripe den muligheten, mener Bakstad.

Fra autonomitesten på Eggemoen mars 2021