For få år siden hørtes det ut som science fiction. Biler, busser og anleggsmaskiner som kjører av seg selv helt uten noen sjåfør. Og mens de fleste prosjekter som dreier seg om selvkjøring fremdeles er på teststadiet, er to norske selskaper i full gang med å produsere kjøretøy som går av seg selv til svenske flyplasser.
De selvkjørende brøytebilene er allerede testet på norske flyplasser, og resultatene har vært så gode at svenske Swedavia har inngått en rammeavtale med de norske produsentene på 600 millioner kroner.
Verdens største kontrakt
Allerede denne vinteren leveres de første 20 maskinene til rydding av snø på svenske flyplasser. Dermed får svenske flyplasser de aller første førerløse brøytebilene i verden.
– Per i dag er det sannsynligvis verdens største kontrakt på selvkjørende maskiner, det er utrolig moro, sier Peter Due som leder Yeti Move, selskapet som sammen med Øveraasen leverer maskinene.
Yeti Move het tidligere Yeti Snow Technology, men siden teknologien i utgangspunktet egner seg for alle type kjøretøyer som arbeider innenfor avgrensede områder bestemte de seg for å gjøre også navnet mer generelt.
– Det vi leverer er enkelt forklart en softwareplattform som orkestrerer arbeidsoppgaver. Teknologien kan i utgangspunktet gjøre hvilket som helst kjøretøy selvkjørende innenfor et kontrollert område, forklarer Due.
Mens Yeti Move leverer den digitale systemkompetansen, leverer Øveraasen kjøretøyene.
Bedre og billigere
Måking av flyplasser er i dag en svært ressurskrevende prosess som til enhver tid krever mye folk på jobb på tross av at behovet er vanskelig å forutse.
Due forteller at norske flyplasser er verdensledende på arbeidet med å holde rullebanene snøfrie, men at andre land sliter langt mer når det plutselig kommer snø.
– På de største flyplassene kan de ha opptil 650 deltidsansatte som kun driver med brøyting, selv om det nesten aldri snør, forteller han.
Siden det snør lite får personellet som skal ta seg av snømåkingen svært lite erfaring, i tillegg er behovet for tilgjengelighet i tilfelle snø ekstremt kostnadskrevende.
– Ved å benytte seg av vår løsning kan de dermed både øke kvaliteten og få ned kostnadene på en gang, sier han.
Flere bruksområder
På tross av at testene så langt er gjennomført på flyplass, er bruksområdene for autonom snømåking langt større enn bare flyplasser.
– Brøyteteknologien kan benyttes på alle type lukkede områder, et annet bruksområde vi ser for oss at det vil egne seg godt til er havner, sier Due.
At teknologien kan egne seg i havner tror også Pia Meling i Massterly. Selskapet jobber for tiden med utvikling av autonome skip som skal erstatte lastebiler mellom Moss og Horten.
– Denne type løsninger som kan få ned kostnadene knyttet opp til drift og personell kan være helt avgjørende for å få mindre havner til å klare konkurransen mot gods på vei. At Yeti og Øveraasen ønsker å bruke samme type teknologi som de har brukt på flyplasser på havner er vi veldig glade for, vi trenger absolutt nye aktører som kan være med på å utfordre dagens måter å gjøre ting på, sier hun.
Det første kommersielle produktet
Meling er ikke i tvil om at kombinasjonen av autonomi innenfor ulike fagfelt er viktig i framtidens transport- og mobilitetsløsninger.
– Autonomi innenfor maritim næring er jo ikke noe nytt, men vi jobber med nye måter å benytte oss av det på. Det er veldig moro å se at andre næringer følger etter, og å se på mulighetene for å samarbeide med disse næringene. Man trenger på ingen måte å ha maritim bakgrunn for å kunne utvikle teknologi som fungerer godt i en havn. Vi setter veldig pris på selskaper som utfordrer dagens løsninger med helt nye, spennende konsepter, som autonom snømåking, sier hun.
Både Yeti og Massterly er medlemmer av teknologiklyngen SAMS og har gjennom dette fått god kjennskap om hva de ulike aktørene jobber med når det kommer til utviklingen innenfor autonome løsninger for transport.
Daglig leder i SAMS, Torun Degnes, forteller at klyngen består av mer enn 40 ulike selskaper som alle jobber med autonome transport- og mobilitetsløsninger.
– Men de autonome brøytebilene er både det første og det største kommersielle produktet som er ute på markedet, forteller hun.
Godt land for autonomi
Degnes tror ikke det er lenge før brøytebilene vil være et av flere kommersielle, autonome produkter fra norske industriselskaper.
– Jeg tror nok det blir en stegvis reise, der vi vil se flere og flere delvis eller helt autonome løsninger. Vi er godt på vei innenfor mange ulike fagområder, sier hun.
Og legger til at både geografien i landet med lange avstander og spredt befolkning, samt befolkningens teknologinysgjerrighet gjør Norge til et svært godt lang å utvikle autonome transportløsninger i.
– Vi har en befolkning med nysgjerrighet og åpenhet for nye løsninger, og svært kort vei mellom ulike beslutningsnivåer. Den største utfordringen i nær fremtid er muligens veistandarden i deler av landet om man ser på autonome kjøretøy, men også her vil det trolig komme teknologi som gjør at kjøretøyene i enda større grad kan orientere seg selv i fremtiden, sier hun.
